Statsbudsjettet 2024

Det er ikke foreslått endringer av betydning i skattesatser eller grunnlag for inntekts- og formuesskatt. Eierbeskatningen vil derfor ligge på nogenlunde samme nivå som for 2023, med unntak av justeringer i reglene for beregning av formuesverdi for næringseiendom hvor det foreslås tekniske endringer i forsøk på å treffe markedsverdiene bedre.

I og med at regjeringen skal i budsjettforhandlinger med SV, er det nærliggende å anta at det uansett kan ligge an til skjerpede skatter på formue og inntekt. Svaret på det får vi ikke før partiene er ferdige med sine forhandlinger, antagelig en gang i november.

Regjeringen foreslår å innføre den omstridte grunnrenteskatten på landbasert vindkraft fra 2024. Den effektive skattesatsen er foreslått satt til 35 %. Eksisterende vindkraftanlegg er omfattet av forslaget. Det er foreslått overgangsordninger som neppe er tilstrekkelige til å hindre alvorlige økonomiske konsekvenser for de eksisterende anleggene.

Kommentert av: Regine Mo, Jan Erik Greni, Trond Thorvaldsen, Thor Leegaard

Oppsummering Regjeringen foreslår å innføre 35 % grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra 2024, og følger dermed opp høringsnotatet fra 16. desember 2022.

Høringsforslaget ble gjenstand for store protester fra næringen, især fra eiere av eksisterende vindkraftanlegg. Den planlagt ikrafttredelsen ble etter høringsrunden utsatt fra 2023 til 2024.

 Skatten er utformet som en kontaktstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer, og grunnrenteinntekten skal som hovedregel beregnes basert på spotmarkedspris, med enkelte unntak. Det skal innrømmes fradrag for driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt og en grunnrenterelatert selskapsskatt. Grunnrenteskatten vil gjelde alle vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven.

Eksisterende vindkraftverk er omfattet på tross av sterke innvendinger i høringsrunden. For å komme næringen i møte foreslås det som en overgangsordning at inngangsverdien for historiske investeringer skal kunne beregnes etter de ordinære saldoavskrivningsreglene for alle eksisterende vindkraftverk inkludert vindkraftanlegg som avskrives etter forserte avskrivningsregler. Det er uklart om dette også omfatter verk som er ferdig avskrevet.

I tillegg skal eksisterende vindkraftverk kompenseres for at inngangsverdien av historiske investeringer avskrives over tid gjennom et fradrag for en såkalt «venterente». Det er også foreslått at det ved beregning av grunnrenteskattens inntektsside skal tas hensyn til eksisterende fysisk og finansiell prissikring inngått før 28. september 2022, til kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt inngått i perioden 2024 til 2030 og til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet. Inngåelse av langsiktige kontrakter (PPA) etter 2030 vil altså ikke være omfattet.

 Ved eventuell negativ grunnrenteinntekt legger regjeringen ikke opp til noen utbetaling av skatteverdien slik flere instanser tok til orde for i høringsrunden. Negativ grunnrenteinntekt skal i stedet fremføres med en risikofri rente og komme til fradrag i eventuell fremtidig positiv grunnrenteinntekt i tråd med høringsforslaget. I motsetning til for vannkraft gis det ikke adgang til samordning av grunnrenteinntekt mellom flere verk.

Regjeringen vil øke produksjonsavgiften på landbasert vindkraft til 2,3 øre/kWh, samtidig som at forslaget om innføring av en naturressursskatt ikke videreføres. Produksjonsavgiften trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone, og skal gi vertskommunene inntekter fra grunnrentevirksomheten som er lokalisert i kommunen.

Regjeringen foreslår videre å avvikle avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) for både vannkraft- og vindkraftproduksjon med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023.

Grunnrente og bakgrunnen for forslaget Grunnrente er en ekstraordinær avkastning som skriver seg fra utnyttelse av naturressurser. I høringsforslaget om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fremgikk det at regjeringen mente at landbasert vindkraftproduksjon kunne gi opphav til grunnrente, og at innføring av en grunnrenteskatt derfor ville være nødvendig for å sørge for at en større andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av våre felles naturressurser tilkommer fellesskapet.

Forslaget var gjenstand for stor kritikk fra flere hold, og i høringsrunden ble det anført at landbasert vindkraftproduksjon ikke gir opphav til grunnrente. Flere høringsinstanser viste i denne forbindelse til KPMGs rapport: Konsekvenser ved innføring av grunnrentebeskatning for landbasert vindkraft (PDF, 1,5 MB)  der KPMGs analyserer viste at det langt ifra eksisterer noen grunnrente i landbasert vindkraftproduksjon. Regjeringen viser også til KPMGs rapport i sitt endelig forslag, og har moderert seg noe sammenlignet med i høringsforslaget. Det angis at landbasert vindkraftproduksjon over tid kan gi opphav til grunnrente, blant annet som følge av den langsiktige utviklingen i pris- og kostnadsnivå, gunstige vindforhold i Norge samt at aktuelle vindkraftlokasjoner er begrenset og produksjonen konsesjonsbelagt.

KPMG har kartlagt beskatningen av vindkraftproduksjon i andre land i rapporten: The wind of change (PDF, 13,3 MB), og dersom forslaget om grunnrenteskatt vedtas, innebærer det at Norge blir den jurisdiksjonen i verden som beskatter vindkraftproduksjon hardest.

Beregning av grunnrenteinntekt Grunnrenteskatten skal utformes som en kontantstrømsskatt etter modell av dagens regelverk for vannkraftbeskatning, med direkte fradrag for investeringer i investeringsåret.

 Grunnrenteinntekten skal som hovedregel settes til spotmarkedspriser, med unntak for kraftproduksjon bundet opp i eksisterende fysiske og finansielle fastpriskontrakter inngått før 28. september 2022 og standard fastprisavtaler tilsvarende som for vannkraft. I det endelige forslaget er det også gjort unntak for langsiktige, fysiske kraftavtale for prosjekter som etableres i perioden 2024-2030. Kontraktsprisen forutsetter at det inngått mellom uavhengige parter.

Skattegrunnlaget skal beregnes med utgangspunkt i verdien av faktisk produksjon hos det enkelte vindkraftverk i inntektsåret, inkludert inntekter fra elsertifikater og opprinnelsesgarantier.

Det skal gjøres fradrag for driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Fradrag for historiske investeringer skal beregnes med utgangspunkt i inngangsverdi for eksisterende vindkraftverk, og beregnes etter de ordinære saldoavskrivningsreglene også for vindkraftanlegg som avskrives etter forserte avskrivningsregler. For skattepliktige som ikke har avskrevet driftsmidlene med maksimale satser vil regjeringen demme opp for tilpasninger ved å foreslå at inngangsverdien nedjusteres som om maksimale saldoavskrivningssatser var benyttet.

I tillegg skal eksisterende vindkraftverk kompenseres for at inngangsverdien av historiske investeringer avskrives over tid gjennom et fradrag for en venterente. Det foreslås at venterenten beregnes basert på gjenstående verdi ved utgangen av foregående inntektsår, multiplisert med risikofri rente, justert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Ifølge regjeringen vil dette innebære at nåverdien av avskrivningene og venterenten vil tilsvare verdien ved direkte fradrag for inngangsverdien i 2024. Venterenten kommer imidlertid trolig til å ha begrenset praktisk betydning for de eldste vindkraftverkene som allerede har lave, gjenstående skattemessige verdier. Fradraget for venterente vil kun inngå i beregningen av grunnrenteinntekten, ikke i grunnrenterelatert selskapsskatt.

Effektiv grunnrenteskattesats ble i høringsforslaget foreslått til 40 % men er nå nedjustert til 35 %. Halvparten av skatteinntektene skal gå til kommunesektoren. Grunnrenteskatteplikten vil gjelde alle vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven.

I motsetning til for grunnrenteskatt på vannkraft, der skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales, skal negativ beregnet grunnrenteinntekt på vindkraft fremføres med rente, og eventuelt komme til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt for senere år. At det ikke vil foreligge noen utbetaling ved negativ grunnrenteinntekt ble sterkt kritisert i høringsrunden og innebærer at regelverket ikke vil være nøytralt sammenlignet med vannkraftbeskatningen.

For å bidra til ytterligere stabilitet i inntektene til kommunene øker regjeringen produksjonsavgiften som fordeles til vertskommunen fra 2 øre/kWh til 2,3 øre/kWh. Påløpt produksjonsavgift skal kunne fradras krone for krone i positiv fastsatt grunnrenteskatt fra og med 2024. Høringsforslaget om innføring av en naturressursskatt i tillegg til produksjonsavgiften videreføres ikke.

Det foreslås at kommunesektoren gis en ekstrabevilgning i år der grunnrenten er høy som skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene videreføres i regjeringens endelige forslag. I følge regjeringen vil minst halvparten av grunnrenteskatteinntektene tilfalle vertskommunene gjennom den økte produksjonsavgiften og den ekstra bevilgningen i år der det er høy grunnrente.

Avvikling av høyprisbidragMed begrunnelse om å omfordele ekstraordinære høye inntekter fra kraftproduksjon ble det innført et høyprisbidrag på vannkraft og vindkraft i budsjettet for 2023. Høyprisbidraget beregnes med 23 pst. av oppnådd gjennomsnittspris på kraft per måned som overstiger 70 øre per kWh.

Regjeringen foreslår i årets budsjett å avvikle høyprisbidraget med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023. Regjeringen mener at den ekstraordinære situasjonen vi sto overfor i fjor høst, ikke lenger gjør seg gjeldende i like stor grad.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår noen endringer i beskatningen av havbruk. I tillegg kommer de med en viktig avklaring i forhold til grunnrenteskatt på havbruk til havs.

Kommentert av: Pedro S. Leite

Fra 1. juli 2023 er avgiftssatsen 0,90 kroner per kg. produsert laks, ørret og regnbueørret. For 2024 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, slik at den fra 1. januar 2024 blir kr 0,935 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

Den 29. juni 2023 sendte Finansdepartementet på høring forslag om organisering av et prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrenteskatten. Høringen ble avsluttet 4. september 2023:

1. Uavhengig prisråd for havbruk – forskrifter under utarbeidelseFinansdepartementet jobber med fastsettelse av endelige forskrifter for prisråd på havbruk.
2. Finansielle sikringskontrakter foreslås å inngå i grunnrenteskatten med virkning fra 1. januar 2024. Dersom forslaget vedtas vil det bety at eventuelle gevinster fra slike kontrakter kommer til beskatning i grunnrenteskatten, mens tap kommer til fradrag. Det foreslås at det kun er finansielle kontrakter inngått for sikringsformål som skal medregnes, ikke kontrakter inngått med sikte på spekulasjon. Det blir opp til selskapene å foreta denne vurderingen når kontrakten innrapporteres til prisrådet. Det vurderes å beskrive nærmere hvilke finansielle avtaler som er omfattet i forskrift. Forslaget ventes ikke å ha noen effekt på skatteprovenyet fra grunnrenteskatten, men kan innebære en viss økning i arbeidsmengden for prisrådet for havbruk.

Regjeringen holder fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Dette begrunnes bl.a. med at virksomheten er i en tidlig utviklingsfase og ikke lønnsom i dag. I tillegg anses det som usikkert om næringen vil bli lønnsom i fremtiden. Det er heller ingen kjente studier som viser at havbruk til havs vil generere grunnrente og usikkert om teknologiutviklingen kan gi grunnrente i næringen på sikt.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Den foreslåtte «stoppregelen» for personlige selskapseieres private bruk av selskapets eiendeler utsettes til 2025. Regelen skal ramme selskap som eier fritids- og boligeiendom, båt, fly eller helikopter, med en privat eier med bestemmende innflytelse. Reglen er foreslått som en «stoppregel» da beskatningen er så ekstraordinær stor at de som rammes ikke kan drive videre.

Regjeringen fremmer ikke et slikt forslag nå, men tar sikte på å fremme dette i 2024, med virkning fra 2025.

Kommentert av: Ole Jacob Angermo og Kim Andre Frøynes

Regjeringen har foreslått en endring i skatteloven som skal ramme selskaper og private aksjonærer, hvor selskapet eier fritids- eller boligeiendommer, fly, båter, eller helikoptre. I slike tilfeller skal selskapet og eier sjablongbeskattes for en tenkt bruk av eiendelen. Beskatningen er satt så høy at regelen i realiteten er en «stoppregel» for slike selskap; de kan ikke drive videre med slike eiendeler. Formålet med de foreslåtte endringene er at formuesobjekter som i stor grad kan benyttes til privat bruk bør anskaffes privat, og ikke eies av selskap.

Forslaget er utformet slik at det rammer selskaper hvor eier faktisk ikke benytter eiendelene privat. Forslaget rammer dermed skatteytere som driver sin virksomhet i henhold til dagens regler. Forslaget fremstår dermed som en radikal endring av skatteloven for berørte virksomheter, og vil kunne få store konsekvenser for svært mange næringsdrivende som driver lovlig virksomhet i dag. Det vil ikke lenger være hensiktsmessig å drive virksomhet med de foreslåtte eiendelene i selskap med få eiere. Den prinsipielle siden ved dette er ikke vurdert i forslaget, og må belyses på en bedre måte før nytt forslag fremlegges.

Regelen skulle tre i kraft 1. januar 2023, men ble utsatt til 1. januar 2024 for nå igjen å bli utsatt på nytt til 1. januar 2025. Utsettelsen tyder på at forslaget var svært dårlig forberedt og gjennomtenkt.

Selskap som rammes må dermed fortsatt leve med usikkerheten om hva som kommer i enda ett år. Dette er svært uheldig.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår minimale endringer i beskatning av lønn. Dette gjelder for alle lønnsmottakere, uavhengig av hvor mye de tjener.

Kommentert av: Gjertrud H. Behringer og Håkon Rakkenes

Regjeringens forslag til lønnsbeskatning betyr i praksis ingen endinger for den enkelte skattyter. Trygdeavgiften senkes fra 7,9 % til 7,8 %, samtidig som personfradraget øker fra kr 79 600 til kr 88 250.

I tillegg justeres innslagspunktene i trinnskatten. Skatten for inntekt over kr 670 000 økes med 0.1 %. Den samlede effekten av endringene medfører i praksis ingen endringer i beskatningen.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen velger å beholde ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % som ble innført i 2023. Innslagspunktet økes fra kr 750 000 til kr 850 000. Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften foreslås å økes fra kr 500 000 til kr 850 000.

Kommentert av: Håkon Rakkenes og Gjertrud. H. Behringer

Regjeringen viderefører den midlertidige ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift. De viser til at ordningen skal utfases og har øket innslagspunktet. Innslagspunkter øker fra kr 750 000 til kr 850 000. Ekstra arbeidsgiveravgift ble innført i 2023 for å dekke ekstra-ordinære kostnader i statsbudsjettet for 2023. Med andre ord er det en midlertidig ekstra inntekt til staten. Likevel fremstilles endringen av innslagspunktet som et provenytap på kr 1 520 mrd. for staten. I realiteten er det imidlertid snakk om en ekstra inntekt, dog noe mindre enn for 2023.

Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften gjelder for enkelte sektorer av arbeidsgivere som ikke omfattes av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Innenfor fribeløpsordningen kan disse arbeidsgiverne likevel benytte seg av systemet med differensiert arbeidsgiveravgift.

Differensiert arbeidsgiveravgift anses som statsstøtte i følge EU. Statsstøtte er i utgangspunktet ikke lovlig, men er tillatt så lenge man holder seg innenfor det som kalles bagatellmessig støtte. For å gjøre praktiseringen enklest mulig operer EU med en beløpsgrense for godkjent støtte. Denne beløpsgrensen er nå foreslått øket av EU. Dette er bakgrunnen for at norske myndigheter nå kan øke fribeløpsordningen.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Forslaget til statsbudsjett medfører mindre endringer på merverdiavgiftsområdet for 2024. Ulike aktører i bilbransjen vil få enkelte skjerpelser i løpet av2024, mens mediehus gis en mindre lettelse.

Kommentert av: Jardar Skarprud og Markus D. Wroldsen

Det varsles at leasingselskaper vil få skjerpet avgiftsbehandling ved videresalg og omdisponering av mva-pliktige personbiler. Det er foreløpig uavklart om endringen kun gjelder beregningsgrunnlaget innenfor dagens 4-årsperiode for tilbakeføring, eller om også perioden for tilbakeføring blir utvidet. Tilbakeføringsreglene for merverdiavgift foreslås teknisk endret, slik at tilbakeføringsbeløpet beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong. Endringen får også betydning for øvrige bransjer, men leasingselskaper er anslått å merke endringen hardest. Regelendringen er fortsatt under utarbeidelse og varsles innført 1. juli 2024. Forslaget til nye regler vil i forkant bli sendt på høring.

 Videre foreslås avgiftsfritaket for hydrogenbiler fjernet fra 2024, slik at salg, leasing, import mv. av denne type biler blir avgiftspliktig med virkning fra neste år.

 Avgiftsfritaket for aviser gis en teknisk endring slik at mediehusene kan inkludere mer video- og lydinnhold i sine aviser avgiftsfritt. Vilkåret i merverdiavgiftsloven om at aviser som omfattes av fritaket; «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder», endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder».

 Tidligere anmodning om å klargjøre kompensasjonsretten for kommunale svømmehaller gjennom regelendring, har regjeringen spesifikt valgt å ikke etterkomme, da regjeringen mener anvendelsen av kriteriet ikke-økonomisk aktivitet som tilstrekkelig avklart gjennom en nylig publisert BFU og rettslig forlik.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår endringer i engangsavgiften i samsvar med målet om at alle nye personbiler skal være elbiler fra 2025. I tillegg foreslår regjeringen reduksjon i trafikkforsikringsavgiften for de fleste avgiftsgruppene.

Kommentert av: Krisitin Broen Falstad og Kjerstin Ongre 

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. De ikke-bruksavhengige avgiftene omfatter engangsavgift, trafikkforsikringsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. Veibruksavgiften på drivstoff er en bruksavhengig avgift. Engangsavgift Regjeringen foreslår å fjerne vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Regjeringen anslår at fjerningen av vektfradraget for ladbare hybridbiler til medføre et merproveny på 50 millioner kroner of 45 millioner kroner bokført i 2024 i tillegg til at det skal bidra til å nå målet om at alle nye biler er elbiler i 2024.

Videre foreslår regjeringen å øke satsene i CO2-komponenten til engangsavgiften for varebiler (avgiftsgruppe b) med 5 prosent utover prisjustering. Også dette forslaget skal gi insentiv til å kjøpe biler med lavere utslipp og anslås å medføre et merproveny på 50 millioner kroner of 45 millioner kroner bokført i 2024.

Engangsavgift på motorvogner til bruk i reindriftsnæringenRegjeringen har videre foreslått å utvide fritaket for engangsavgift og fradragsretten for merverdiavgift på terrenggående firehjuls motorsykler (ATV) og snøscootere benyttet i reindriftsnæringen, til å også inkludere tohjulsmotorsykler. Forslaget til utvidelse av fritaket i engangsavgiften for kjøretøy benyttet i reindriftsnæringen innebærer ikke endringer i antallet kjøretøy virksomhetene kan anskaffe under denne ordningen. Forslaget er estimert til å medføre et provenytap på om lag 3 mill. kroner i 2024 (inkludert merverdiavgift og engangsavgiften)

TrafikkforsikringsavgiftenRegjeringen har også foreslått å redusere trafikkforsikringsavgiften for avgiftsgruppe a–e med 1,10 kroner etter prisjustering. Reduksjonen estimerer regjeringen at vil utgjør om lag 400 kroner per år. Reduksjonen er foreslått for å kompensere husholdningene for den økte CO2-avgiften på mineralske produkter som isolert medfører økte drivstoffpriser. Regjeringen anslår at forslaget vil medføre et provenytap på rundt 1 450 millioner kroner i året. Estimert påløpt effekt på om lag 500 mill. kroner og bokført effekt på om lag 250 mill. kroner i 2024.

Andre bilavgifterFor vektårsavgift og omregistreringsavgift er det kun foreslått prisjusteringer. For veibruksavgift på bensin og mineralolje (diesel) er det foreslått noe reduksjon av avgiftene. For veibruksavgift på biodiesel, bioetanol, naturgass og LPG er foreslått prisjusteringer.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen gjør verdsettelsesmetoden av næringseiendom bedre. Ved å øke kalkulasjonsrenten for næringseiendom utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med 1 prosentenhet, får mange eiendommer i distriktene lavere og riktigere beregnet formuesverdi.

Kommentert av: Ole Jacob Angermo og Kim Andre Frøynes

Formuesverdien for næringseiendom baseres på nåverdien av eiendommens faktiske leieinntekter (for utleid eiendom) eller beregnede leieinntekter (for ikke-utleid eiendom).

Beregnede leieinntekter per kvadratmeter differensieres etter geografisk beliggenhet, eiendomstype og størrelse. Brutto leieinntekter reduseres med et fradrag på 10 % for eierkostnader og divideres med en kalkulasjonsrente. Eiere av næringseiendom har også mulighet til å få nedsatt verdien ved å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien (den såkalte «sikkerhetsventilen»).

Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten fra 2024 med én prosentenhet for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. En økt kalkulasjonsrente vil i realiteten medføre at formuesverdien etter denne beregningsmodellen går ned. Det er anslått at en økning med 1 % medfører en reduksjon i formuesverdi på 10 %.

Det er noe uklart hvordan endringen slår ut for næringseiendom i utlandet. I den grad det er en forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske eiendommer kan det stilles spørsmål om dette vil kunne komme i strid med EØS reglene.  En av utfordringene er fortsatt at formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer fastsettes til 1. januar 2023, og ikke som for andre eiendeler 31.12.2023. Dette vil medføre at eiere av næringseiendommer fortsatt vil kunne få for høy formuesverdi, med mindre de anvender sikkerhetsventilen. Alle selskaper må selv etter endret kalkulasjonsfaktor, ha et bevisst forhold til omsetningsverdien.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Rentebegrensningsreglene avskjærer rentefradrag for selskaper som har høye rentekostnader i forhold til skattepliktige inntekter. Det fremmes ikke forslag om å beregne et renteelement i finansielle leieavtaler.

Det foreslås likevel to viktige tiltak mot uønsket tilpasninger:

• Selskap med lån til nærstående utenfor konsern, kan få økte netto rentekostnader.
• Mottatt konsernbidrag vil ikke nødvendigvis øke fradragsrammen for mottakende selskap, når et annet selskap i konsernet bruker egenkapitalunntaket på selskapsnivå.

Kommentert av: Kim Andre Frøynes og Ole Jacob Angermo

Departementet mener det er gode begrunnelser for at rentebegrensningsreglene også skal omfatte et beregnet renteelement ved leasing for å oppnå større grad av likebehandling av leasing og lånefinansiering. På bakgrunn av høringsinnspill vil departementet jobbe videre med et forslag og fremmer ikke noe i statsbudsjettet for 2024.

Selskap med lån til nærstående utenfor konsern kan bruke et mellomliggende selskap for å unngå rentebegrensning. Departementet ønsker å tette denne muligheten ved at selskap som har lån til nærstående utenfor konsern skal legge til nettorenteinntekter fra konserninterne lån på nettorentekostnader før justering. Dette vil i stor grad likestille nettorentekostander som om mellomfinansieringen ikke hadde skjedd.

Konsernbidrag fra selskap som påberoper seg egenkapitalunntaket på selskapsnivå kan ikke øke fradragsrammen hos det mottakende selskapet. Et tiltak som i visse tilfeller kan være aktuelt, er optimalisering av konsernbidrag ved å bruke mellomliggende selskaper. For å motvirke slike tilpasninger foreslår departementet at konsernbidrag via et tredje selskap kan bli omklassifisert. Dette slik at konsernbidrag skal anses som mottatt fra selskap som benytter unntaksregelen dersom avgivende selskap har mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen.

Forslagene vil medfører økt kompleksitet i regelverket for skattytere og skattemyndighetene. Forslaget tar opp uønskede tilpasninger, men kan også strekke seg lenger enn nødvendig. Praksis vil vise hvilke uønskede problemstillinger som kan oppstå i et allerede svært komplisert regelverk.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Lovfesting av skattefritakspraksis – grenseoverskridende fusjon av UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fisjons- og fusjonsfordringer.

Kommentert av: Ola Mæle og Sunniva Sande 

Departementet foreslår å lovfeste fritakspraksisen som har utviklet seg for tre nye områder. Endringen i skatteplikt ved konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer har særlig bred betydning og vil forenkle gjennomføringen av mange transaksjoner og omorganiseringer.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen øker satsen for dekning av kost betraktelig og gjenomfører samtidig en forenkling av skattesystemet.

Kommentert av: Gjertrud H. Behringer og Håkon RakkenesSkattefri dekning av kost for arbeidstakere som bor på brakke er i dag på kr 250 per døgn. For langtransportsjåfører er tilsvarende sats på kr 350. Regjereringen foreslår en felles sats for disse gruppene på kr 400. Dette medfører skattelette for disse yrkesgruppene samt en forenkling av satsstrukturen. Foreløpig beregninger antyder at det for de som bor på brakke kan gi en skattelette på rundt kr 28 000 for et inntektsår.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår at avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp økes med 19 pst. Avgiftsgrunnlaget utvides, og reduserte satser trappes opp på flere områder og bl.a. økes avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av den generelle satsen. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes fra 17 til 19 pst. i 2024.

For CO2-avgiften i petroleumssektoren foreslår regjeringen at. forvaltningsansvaret for avgiften overføres fra Oljefondet til Finansdepartementet. Sistnevnte vil måtte få stor betydning bruken av handlingsregelen. 

Kommentert av: Kjerstin OngreDe viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. I tillegg er det avgift på klimagassene HFK og PFK, samt avgift på forbrenning av avfall. De fleste utslippene av klimagasser fra olje- og gassutvinning på kontinentalsokkelen og innenriks luftfart er omfattet av både kvoteplikt og avgift.

For 2024 innebærer det at avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp økes med 19 %. Avgiftsgrunnlaget utvides, og reduserte satser trappes opp på flere områder – blant annet økes avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av den generelle satsen. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes fra 17 til 19 pst. i 2024.

Både økt omsetningskrav og opptrapping av CO2-avgiften leder isolert sett til økte drivstoffpriser. Regjeringen viser til den ønsker at den grønne omstillingen skal være sosialt og geografisk rettferdig. For å bidra til å holde husholdningenes levekostnader nede, tilbakeføres mer enn kostnadsøkningen for husholdningene sett under ett. Tilbakeføringen skjer ved at veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres, og ved at trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres med 400 kroner per år. CO2-avgiften på naturgass og LPG (flytende petroleumsgass) til veksthusnæringen økes fra 8 pst. til 15 pst. av generelt nivå.

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at regjeringen øker rammen for CO2-kompensasjonsordningen med 1,7 milliarder kroner. Samtidig foreslås det at industrien får kompensasjon fra kvoteprisen når den overstiger 375 kroner. Sistnevnte er langt høyere enn dagens ordning på 200 kroner.

CO2-avgift på bunkers Innførsel av bunkers og CO2-avgift på mineralske produkter er særlig omtalt i Prop. 1 LS (sa.162). CO2-avgift på mineralske produkter skal det betales avgift ved innførsel av mineralolje. Dette gjelder også mineralolje som befinner seg i fartøyers drivstofftanker og som ikke er ment for videresalg. Det finnes i dag ikke et system for oppkreving av avgift ved innførsel av slikt drivstoff. Det er derfor lang og fast praksis for ikke å oppkreve særavgift i slike tilfeller. CO2-avgiften kan dermed omgås ved å bunkre fra tankbåter som ligger utenfor tolv nautiske mil, eller i utenlandsk havn. Det er i proposisjonen vist til at anslag fra Skattedirektoratet og Kystverket kan tyde på at omfanget av bunkring i tankbåter utenfor territorialgrensen til bruk innenfor grensen er begrenset, mens det er et betydelig omfang av bunkring i utenlandsk havn. Det ble derfor varslet at departementet vil se nærmere på muligheten for å oppkreve avgift ved innførsel av drivstoff i fartøyenes drivstofftank. Skattedirektoratet har utredet saken nærmere og konkludert med at det er flere utfordringer ved å kreve avgift på innførsel av bunkers. Regjeringen viser til at det pr. dato ikke er hensiktsmessig å arbeide videre med å innføre avgift ved innførsel av bunkers nå, men vi legger til grunn at forslaget ikke er lagt fullstendig på is. 

Redusert CO2-avgift på kvotepliktig sjøfart Det innføres redusert CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart. EU har vedtatt at utslipp fra skip over 5 000 bruttotonn skal innlemmes i EUs kvotesystem fra 1. januar 2024. Kvoteplikten innføres gradvis slik at det skal leveres kvoter tilsvarende 40 pst. Av utslippene i 2024 og 70 pst. i 2025. I 2026 vil det være kvoteplikt for alle utslipp. Kvoteplikten legges på rederiene/skipseierne. Kvoteplikten omfatter også utenriks sjøfart, mens utenriks sjøfart er fritatt for avgift.

Innenriks sjøfart er i 2023 omfattet av CO2-avgift på mineralske produkter med en sats på 952 kroner per tonn CO2. Gitt en kvotepris på om lag 1 000 kroner per tonn CO2 og opptrapping av avgiftene til 1 176 kroner per tonn, vil den gjennomsnittlige karbonprisen for kvotepliktige skip i innenriks fart som bunkrer i Norge, bli om lag 1 576 kroner per tonn CO2 i 2024. Det er opplyst i Prop. 1 LS (side 163) at for regjeringens og EUs planer for opptrapping av hhv. avgiftene og kvoteplikten, vil summen av avgift og kvotepris øke til over 2 000 kroner per tonn i 2025.

Norske utslipp fra innenriks sjøfart beregnes basert på mengden drivstoff som er solgt fra norske kaianlegg. Kvotepliktige utslipp fra norske rederier bestemmes på den andre siden av om rederiets skip er registrert i Norge, og ikke hvor drivstoffet er anskaffet. Det finnes ingen oversikt over hvor stor andel av drivstoffsalget i Norge som går til skip som blir kvotepliktige. Det er derfor krevende å anslå hvor mye av de norske utslippene fra sjøfart som nå blir omfattet av kvoteplikt.

Avgiftsfritak og reduserte avgiftssatser kan innebære statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Finansdepartementet viser til at de er av den oppfatning at avgiftsfritak for kvotepliktige virksomheter ikke innebærer statsstøtte. Departementet opplyser at de er i dialog med ESA for å avklare statsstøttespørsmålet.

Regjeringen foreslår en redusert sats på 776 kroner per tonn CO2 for kvotepliktige utslipp fra innenriks sjøfart i 2024. Gitt en kvotepris på om lag 1 000 kroner per tonn CO2 og hvis kun 40 pst. av utslippene er kvotepliktige i 2024, vil dette gi en samlet gjennomsnittlig karbonpris på 1 176 kroner per tonn CO2, som tilsvarer det generelle avgiftsnivået for ikke-kvotepliktige utslipp i 2024. Det foreslås videre at den reduserte satsen gjennomføres som en refusjonsordning og at refusjonen utbetales én gang i året for å redusere de administrative konsekvensene for Skatteetaten.

I provenyanslaget er det lagt til grunn at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 2024, men endringene foreslås ikke å tre i kraft før spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

CO2-avgift i petroleumssektoren - Overføring av forvaltningsansvaret for avgiften fra Oljefondet til FinansdepartementetDet foreslås endringer i stortingsvedtaket for avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen slik at vedtaket og avgiften knyttes til særavgiftsloven på lik linje med de øvrige særavgiftene.

Inntekter fra CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten inngår i dag i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Avgiftsøkningen påvirker dermed ikke handlingsrommet i budsjettet for 2024, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter gjennom virkningen på fondet.

Bakgrunnen for forslaget er å legge til rette for overføring av forvaltningsansvaret for avgiften fra Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet til Finansdepartementet og Skatteetaten. Avgiften er i dag knyttet til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Denne loven foreslås opphevet.

Forslaget krever endringer i særavgiftsforskriften som må på høring. Omleggingen kan derfor ikke tre i kraft 1. januar 2024. Det tas sikte på at omleggingen vil skje i løpet av 2024.

Omleggingen av forvaltningen av CO2 avgift i petroleumssektoren har sett fra vårt ståsted en omfattende betydning for fordeling av statsinntektene. Omleggingen vil ha betydning for hva som i dag fanges opp som en del av handlingsregelen. 

Handlingsregelen er et begrep som benyttes om retningslinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet. Etter at handlingsregelen kom i bruk i 2002 er statens oljeinntekter i sin helhet tilført Statens pensjonsfond utland. Nå endres dette.

Midlene i fondet skal utgangspunktet bare overføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Bruken av fondsmidlene skal over tid følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 pst. Det forvaltningsmessige omleggeringen medfører at inntektene flyttes ut av Oljefondet. Dette vil få betydning for forståelsen og bruken av handlingsregelen.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Det er i dag ingen hjemmel i norsk skattelov for beskatning av inntekt fra mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering foretatt av utenlandske virksomheter i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen foreslår nå å innføre en begrenset skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd for utenlandsk person, selskap eller innretning som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet med sikte på å oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører. Forslaget antas å ha svært begrenset provenymessig betydning på kort sikt.

Kommentert av: Sunniva Sande, Regine Mo, Jan Erik Greni og Thor LeegaardDet er forventet økt aktivitet tilknyttet mineralutvinning, utnyttelse av fornybare energiressurser og CO2-håndtering i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel i tiden fremover. Inntekt fra denne typen virksomhet er, etter norsk skattelov, skattepliktig for personer og selskaper som er skattemessig hjemhørende i Norge. Det foreligger imidlertid ingen hjemmel for å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering i 200-milssonen eller på norsk kontinentalsokkel.

I et forsøk på å sikre likebehandling av norske og utenlandske aktører er det derfor fremmet forslag om tre nye hjemler for en begrenset skatteplikt for virksomhet i 200-milssonen og på kontinentalsokkelen. Hjemlene er bygget opp etter mønster fra petroleumsskatteloven, hvilket betyr at både den aktuelle kjernevirksomheten er omfattet av skatteplikten, altså utnyttelse av fornybare energiressurser, mineralutvinning og karbonhåndtering, men også tilknyttet virksomhet (dvs. virksomhet tilknyttet kjernevirksomhet).

Utøvelsen av beskatningsretten kan imidlertid begrenses i skatteavtaler med de utenlandske selskapers hjemstat.

Når det gjelder skattleggingen av utenlandske arbeidstakeres arbeidsinntekt tilknyttet aktivitetene, har departementet kommet til at en slik hjemmel bør utsettes til 2025.

Generelt De foreslåtte hjemlene innebærer en kombinasjon av et geografisk og et saklig virkeområde. Det geografiske virkeområdet angir hjemlenes stedlige anvendelse, og det saklige virkeområdet beskriver nærmere hvilke former for aktivitet som omfattes av skatteplikter

Formuleringen «dertil knyttet virksomhet» omfatter tilfeller der det utenlandske selskapet ikke selv innehar tillatelsen eller konsesjonen til undersøkelse, utnyttelse eller utvinning, men utfører arbeid i tilknytning til kjerneaktivitetene som kontraktør elle underentreprenør. I tillegg vil tilknyttet aktivitet omfatte ulike former for skipstransport, forsyningstjenester og servicevirksomhet til kjerneaktiviteten som transport av personell, cateringvirksomhet, samt virksomhet i forbindelse med anlegging og vedlikehold av innretninger.

Mineralvirksomhet For mineralvirksomhet vil kjerneområdet være aktivitet i tilknytning til undersøkelse, utnyttelse og utvinning av de aktuelle ressursene. Departementet foreslår at skatteplikten skal omfatte utenlandske selskapers inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster og «dertil knyttet virksomhet». En slik utforming av hjemmelen vil medføre at lovbestemmelsen er nært beslektet havbunnsmineralloven.

Det legges til grunn at enhver utvinning etter havbunnsmineralloven vil være omfattet av bestemmelsens saklige virkeområde. Aktiviteter som vil bli skattepliktige etter den nye hjemmelen omfatter leting etter og kartlegging av mineralforekomster for kommersielt formål, som omfatter geologiske, geofysiske, geokjemiske og geotekniske aktiviteter og drift og bruk av innretninger i den utstrekning de anvendes til undersøkelse. Det er ingen krav om direkte kontraktsforhold hvilket vil si at også indirekte kontraktsforhold som underentreprenører vil omfattes av bestemmelsen.

Fornybare energiressurserBeskatningshjemmelen for utenlandske selskaper som utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonen skal ta utgangspunkt i det saklige virkeområdet i havnenergilova. Formuleringen av begrepet tar sikte på å regulere alle nåværende og fremtidige fornybare energikilder til havs, og omfatter i tillegg havvind. Kjerneområdet for fornybare energiressurser er aktivitet i tilknytning til undersøkelse, utnyttelse og utvinning av de aktuelle ressursene.

Den foreslåtte hjemmelen er utformet slik at forundersøkelse som gjennomføres også vil omfattes av bestemmelsens saklige virkeområde. Tilsvarende gjelder også for en rekke ulike former for hjelpevirksomhet. Regelen kommer også til anvendelse dersom selve utnyttelsen er satt bort til et utenlandsk selskap uten konsesjon. Indirekte kontraktsforhold som underentreprenører vil også omfattes av bestemmelsens saklige virkeområde.

Karbonhåndtering Den foreslåtte hjemmelen innfører en begrenset skatteplikt til Norge for utenlandske selskap som undersøker og utøver karbonhåndtering og dertil knyttet virksomhet i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

Kjernevirksomheten ved karbonhåndtering omfatter alle nåværende og fremtidige metoder for fangst, transport og lagring av CO2 på egnet sted på kontinentalsokkelen. Bestemmelsen omfatter også ulike former for hjelpevirksomhet med tilknytning til utøvelse av karbonhåndtering, som ulike former for transportvirksomhet og forsyningstjenester. Det er ingen krav til at utenlandske selskaper selv innehar tillatelse til undersøkelse, leting eller utnyttelse. Utenlandske selskaper som bedriver denne typen aktivitet som kontraktør vil også være omfattet. Også indirekte kontraktsforhold som underentreprenører vil omfattes av bestemmelsens saklige virkeområde.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen øker satsen for dekning av kost betraktelig og gjenomfører samtidig en forenkling av skattesystemet.

Kommentert av: Sunniva Sande og Ola Mæle Regjeringen Solberg sende ut et høringsforslag 24. september 2021 om å innføre adgang til å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som per i dag ikke er tillatt innenfor ordringen, såkalt delt virksomhet. Forslaget vil kunne medføre bedre utnyttelse av fartøyer i rederiskatteordningen som er egnet til å brukes i aktivitet som ikke omfattes av rederiskatteordningen. På den annen side kan tiltaket virke vridende i den grad det er nødvendig for å utløse nye investeringer i skip.

For rederier som per i dag har delt virksomhet, som etter gjeldende regler har ordinær beskatning, kunne dette tiltaket innebære en ren lettelse med lavere beskatning for deler av virksomheten ved å gå inn i rederibeskatningen. Dette vil medføre en svekkelse av skattegrunnlaget. Det vil også kunne oppstå en rekke nye avgrensningsspørsmål.

Departementet fremhever at den gjeldende ordningen er godkjent frem til 2027, og det bør være en høy terskel for å sette i gang en ny notifiseringsprosess. Tapt skatteproveny, sammen med antatt økte administrative kostnader både for selskaper og skatteetaten, medfører at forslaget om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen ikke fremmes.

Med andre ord vil rederiene måtte fortsette den samme avveiningen som tidligere av om enkelte skip og selskaper skal være utenfor eller innenfor rederibeskatningsordningen.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Advokatfullmektig | Manager  KPMG i Norge +47 940 63 633markus.wroldsen@kpmg.no

Advokatfullmektig | Senior Medarbeider KPMG i Norge+47 480 87 903sunniva.sande@kpmg.no

Tilbake til topp og innholdsoversikt